De ekte vennene.

Jeg var skikkelig flink til skaffe meg venner fr.
I femteklasse var jeg med noen hjem annenhver dag. Jeg hadde flere bestevenninner som stadig ringte p dra mi, sendte sms og som jeg chattet med stadig vekk.
Jeg var i hvert fall mer ute enn det jeg var hjemme.
Nr jeg begynte i sjetteklasse fortsatte det. Jeg fikk enda flere venner. Dro p besk til dem, og dro til byen, spiste is og greier.
Det fortsatte slik hele barneskolen. Nr jeg sluttet i midten av syvendeklasse for begynne p en annen skole, hadde jentene i klassen en fest for meg. Jeg hadde aldri flt meg s bra i hele midt liv.
Men da jeg kom p den nye skolen, var jeg plutselig ikke s populr lengre. Ikke at jeg noen sinne hadde vrt det. Kanskje jeg bare tok feil valg av venner. Noe jeg absolutt ikke angrer p i dag. Jeg hadde et par venner p skolen. Et par jenter i klassen.

S var det ungdomsskolen. Jeg hadde aldri vrt s mye for meg selv. Vi hadde flyttet midt ute i skogen og det tok minst en halvtime sykle til nrmeste venn.
Jeg hadde aldri vrt s deprimert. De vennene jeg hadde ringte nesten aldri. Vi snakket n og da p facebook, men det var ikke s mye mer enn det.
Kanskje jeg ikke var s flink med f venner likevel.
Jeg hadde en to bestevenninner som jeg husker. Hun ene hang kun med meg nr hennes bestevenninne var kjip med henne, eller at hun ikke kunne. Hva slags venn er det?
Hun andre var av den sjenerte sorten, som det var vanskelig vre med uten at man foreslo ting selv.
S fikk den siste venninna mi og jeg en ny venn. Hun var super. Vi ble et slags treklver og ble nesten aldri sett p skolen fra hverandre.
Igjen s flte jeg at jeg var en del av noe. Men fortsatt bodde jeg midt ute i skogen og hadde vanskelig for vre med vennene mine.
Det var det siste ret p ungdomsskolen.
Da hadde jeg tre venner. 16 r og kun tre venner fra skolen din.
Selvflgelig hadde jeg mista kontakten med s godt som alle vennene mine fra Oslo.
jeg snakka nesten ikke med noen p facebook. Kun de nrmeste n og da.

N gr jeg p videregende. Har to venner igjen fra ungdomsskolen, ingen ordentlige venner fra oslo.
S klart ble jeg venn med noen fra klassen min n. Da har jeg vel et par mer til sammen.
Alle erfaringene jeg har hatt opp igjennom barndommen min har gjort meg s utrolig.. bitter.
De vennene jeg har hatt, har vist seg at jeg egentlig ikke kunne kalle venner uansett.
For, hva er egentlig en venn? Er det en som snakker med deg av og til i friminuttet? Eller er det en som du henger med absolutt hver dag?
Jeg kan si frst at jeg er absolutt ikke en god venn til alle de jeg har igjen.
Men en EKTE venn er.. en som tar vare p forholdet. En som kommer p besk uten avtale en uke i forveien. En som ringer for hre hvordan det gr. En som ikke overser deg nr det er en "bedre" venn tilstedet. En som man ikke ser deg en mer gang i ret etter du har mast p vedkommede i flere mnder om mtes.
Jeg kan komme p hundre flere grunner til hvordan en god venn skal vre.
Kanskje det er derfor jeg er s bitter. De vennene jeg trodde skulle vre vennene mine, har bevist ovenfor meg til slutt at jeg ikke betyr en dritt for dem.
Da tenker man til slutt hva man selv har gjort. Var det JEG som ikke holdt kontakten og ikke var en god venn?
Det er det som er s frustrerende og det som gjr det s vanskelig f nye venner.

Det kommer alltid til vre jeg som sitter igjen alene, fordi alle andre finner seg noen som er bedre.
Jupp, der har du det. Akkurat som meg, liker folk ting som er mer interessant.

fml.

Blanke ark

Jeg fler meg s lykkelig.
Skolen har begynt, vennene er tilbake fra ferie og det kommer endelig litt mer struktur i hverdagen. Hele sommerferien har vrt en blanding av kjedsomhet, lange netter og mye tull med venner. Jeg har ftt stygge blikk etter jeg har nevnt dette til noen, men jeg har faktisk gledet meg til begynne skolen. Ungdomsskolen var mas og jeg flte meg som en ert i bltkaka. Endelig videregende. Jeg er blitt voksen. Til de grader i hvert fall.

Vi begynte p torsdagen, noe som er veldig merkelig med tanke p at de fleste andre jeg kjenner begynner p mandagen.
Jeg flte meg s alene. Det var som om alle de andre kjente hverandre, og jeg vandret rundt som en loner. Forsto jo fort; da vi hadde kommet inn i klasserommet, at det var f som kjente hverandre... Ingen sa et ord. Da lrerene spurte om noe s var alle helt stille.
Det var egentlig den frste dagen min p videregende. Stillhet og ikke s mye mer.
Den andre dagen var mye bedre. Da fikk vi hilst litt mer p hverandre og snakket sammen. Vi hadde noen "bli kjent"-leker, og fikk se litt mer av skolen.
Gleder meg utrolig mye til i morgen, siden vi skal begynne mer p alvor. Kall meg rar, men jeg elsker skolen.

Jeg valgte en skole som jeg visste ikke s mange andre kom til velge. Med innspill av hvilke skoler som hadde den linjen jeg nsket g selvflgelig..
Uansett, grunnen til at jeg gjorde det, var at jeg nsket starte litt p nytt. Siden det ikke er s utrolig mange jeg kjenner som gr der, blir jeg sett p som en helt annen person enn jeg ble sett p som p ungdomsskolen.Jeg var ikke akkurat den mest populre jenta p skolen. Jeg tror mye av det var p grunn av at jeg skulka mye. Tenk skulke allerede fr man blir mobba.. Jeg ble ikke mobba da. Jeg var bare ikke s glad i skolen, selvom jeg egentlig er det.

Jeg hper dette ret blir s bra som jeg har hpet p at det skal bli. Har gledet meg til videregende i rundt 2-3 r. For n s fr jeg p en mte gjre litt av det jeg syntes er interessant p skolen. Ikke bare algebra, historie og norsk...





Jeg vil ikke bli sret mer. Aldri mer igjen.

Jeg fler jeg ikke kan stole p noen gutter lengre. Absolutt ingen.
Dessuten flte jeg meg ikke bedre etter jeg hadde sett denne filmen.. kan ikke huske hva den het akkurat n.
Uansett... Den handlet om en mann som ikke forsto vitsen med forhold. En skalt player.
Jeg begyte tenke. Er det slik menn/gutter er? Jeg skulle ihvertfall tro det etter nylige erfaringer.
Jeg likte han egentlig ikke. Han var s merkelig. Kjeften hans gikk i ett. Om han selv selvflgelig.Pervo var han jo og (hva hadde jeg forventet).
Vi snakket litt p facebook en dag, og avtalte at vi skulle mtes. Etter en dag hvor jeg tilfeldigvis gikk forbi han p gata.
For vre rlig likte jeg han s lite, at jeg ville unng si hei til han, men han kom bort til meg. Han sa noe slikt som: skal du bare g forbi uten si hei?
Selvflgelig er jeg jo ikke helt frekk, s jeg begynte snakke med han.
Uansett. Jeg mtte han, og han var litt st egentlig. P en merkelig mte selvflgelig.
Vi bare satt og snakket sammen. Han ga meg komplimenter hele tiden. "Du er st". En eller annen gang s spurte han om vi kunne kysse.
Fristende, tenkte jeg, men jeg ville bare ikke. Han begynte mase. Jeg sa bare nei.
Vi gikk til et helt utrolig vakkert sted. Jeg pleier g dit av og til p kveldstid, pga utsikten.
Da vi gikk tilbake, tok han hnden min. Han hadde nr vi gikk til det helt utrolig vakre stedet, men jeg hadde tatt hnden til meg. Jeg ville bare ikke at det skulle skje noe.
Vi hadde satt oss ned inntil en husvegg. Tulla rundt, lo. Plutselig var han veldig seris. Som om han var mange r eldre. Jeg flte meg s liten og barnslig. Fortsatte tulle med han, kanskje han ville lsne igjen. Og da han gjorde det, spurte han hva jeg likte best. Jeg husker ikke hva jeg svarte. Og en gang etterp, l han halvveis opp meg, prvde kysse meg. Jeg sa nei mange ganger, snudde hodet mitt vekk og lo. Jeg har en tendens til le nr jeg fler meg utilpass. Uheldigvis.
Tilslutt lot jeg han kysse meg. Egentlig var det litt deilig. Og s utrolig lenge siden.
Han kysset meg hele tiden. Vi snakket, kysset og satt der. Etterp fulgte han meg til bussen.
Vi snakket i telefonen noen ganger. Han var s st, men egentlig skjnte jeg greia.
Jeg mtte han noen dager etterp. Vi kysset mer. Og han begynte kl p meg -.- Orker ikke skrive alle detaljene.
Jeg flte meg utrolig ukonfortabel. S derfor som jeg skrev tidligere, lo jeg. Jeg prvde f han til stoppe. Men han sa at jeg likte det, og fortsatte.
Etter den dagen skrev jeg til han at jeg ikke ville mte han mer. Noen sinne.
Jeg angret. Ringte han noen dager etterp, og sa jeg savnet han og jeg angret p det jeg hadde skrevet.
Han brydde seg ikke en dritt. Jeg mener det. Jeg hrte det p stemmen hans.
Jeg visste at han var en player. Aner ikke hva jeg tenkte p.

Noen dager senere var jeg med en venninne. Jeg spurte om hun kjente han og hvordan han var.
Hun sa at han var mega player og da jeg fortalte at jeg hadde holdt p med han, sa hun at en venninne av henne HOLDER p med han. At venninna hennes og han holdt p med hverandre, mens han holdt p med meg. En utro player alts.
Samme dagen eller noen dager etterp , skrev jeg til han p facebook. Jeg fortalte at jeg hadde hrt at han hadde holdt p med andre mens vi holdt p. Dumme meg. Selvflgelig sa han nei. Venninna mi hadde jo sagt at han pleide si at han ikke kjente de personene han holdt p med.. Slik at han ikke ble stempla som en player. Men jeg tror alle vet det likevel.
Jeg begynte like han jvlig godt egentlig. Jeg som er s utrolig lett pvirkelig. En gutt kan komme bort til meg og si jeg ser pen ut, og jeg ser for meg hvor mange barn vi kommer til f. Selvflgelig ikke bokstavelig. Men ja, dere skjnner poenget.
Dumme meg.
Jeg snakker aldri med han lengre. Skriver litt av og til. Nr han gidder svare.
Men jeg visste det s godt, og jeg kommer aldri til gjre noe slikt igjen. Jeg skal prve ikke gjre noe slikt igjen.

Jeg har delagt hele synet mitt p gutter. Jeg vil aldri aldri aldri, ha et forhold til en gutt igjen.
Det er slik man blir sret.

.................

Jeg mtte en dude igr, som jeg ikke har sett p en hel evighet.. Det fikk meg til glemme at hjertet mitt var fullstendig knust. Jeg hadde det kjempehyggelig, eneste som irriterte meg var at jeg syntes han var pen.. og av og til kilte det forbrytersk i magen min. Som om jeg hadde falt for han allerede. Jeg vil ikke like han.. jeg vil at eksen min skal komme tilbake og si at han angret p alt og at han ville ta meg tilbake og at han var super romantisk og kysset meg til dde.
Det kom jeg p nr faren min var s hyggelig minte meg p at jeg egentlig savner han og at verden min er snudd opp ned. Jeg har mistet min aller bestevenn..
Jeg tror det er frste gang jeg har hatt kjrlighetssorg .. snn p ordentlig.. Hvis jeg ser noe som minner meg om han.. begynner trene og renne.. heldigvis klarer jeg alltid holde dem tilbake..
I gr s jeg en jeep. Faren hans har Jeep. Jeg s en sykkel, han elsker sykle. Jeg holder p knekke sammen. Jeg var p butikken.. Jeg s det han liker spise. Hjertet mitt brister.
Det holder p snn hele tiden. Hvorfor kan jeg ikke bare godta at han ikke vil ha meg mer. Og bare.. g videre. forelske meg i en ny gutt. hjertet mitt blir knust p nytt. Jeg finner en ny gutt.. Slik vil det g til jeg dr.
det er vel det jeg er redd for. At ingen vil holde p meg foralltid. Det er aldri som i filmene. Jeg kommer til vre lykkelig en stund, for at s jeg enten forelsker meg i noen andre og vil forlate han/henne eller at han/henne ikke elsker meg mer. Pga det jeg har gjort.
Akkurat n nsker jeg ikke s veldig for leve. Hvis det hadde kommet en gal morder inn, s ville jeg bedd p mine knr for at han hadde drept meg med det samme.. Uten nle.
Av og til s spretter jeg bare opp av sofaen og innser at det aldri vil bli det samme. Han kommer aldri til ville ha meg tilbake.. uansett hvor mye jeg prver. Jeg er s ullykkelig.

Stakkars fugl

I dag nr jeg kom hjem fra skolen, s skulle mamma dra inn til storsenteret, og vi luftet med dren pen. Jeg bare satt og koset meg med pcen og snt. Plutselig hrte jeg en lyd ute ved inngangsdren, men jeg tenkte ikke noe mer over det. Jeg hrte snn krafse lyd mange ganger. Men jeg tenkte det var naboene oppe som holdt p med ett eller annet.
Senere skulle jeg p do, ogs tittet jeg inn p soverommet til mamma, og opp dyna hennes satt det en FUGL! Jeg ble litt forbauset, og etterhvert slo det meg, hvordan i huleste skal jeg f den ut?
Jeg prvde gi den solsikkefr, men den var alt for liveredd for komme bort til meg. Deretter tok jeg p meg votter og stor genser(slik at det ikke gjr vondt hvis den skulle bite), og prvde fange den. Det ente med at den fly ut p kjkkenet, ogs tok jeg ett hndkle over den og brte den ut i hagen. Da jeg tok av hndkledet s bare satt fuglen der. Jeg tror kanskje at den var veldig redd og ikke helt skjnte hva som skjedde. S fly den alt den hadde sin vei.
Stakkars mamma har fuglebsj i hele senga si da..

Og etterp skulle jeg ringe typen min. Han virket snn kjempeglad. Det er han alltid nr han sykler. Han sa at han var med noen venner, ogs sa han "var det noe spessielt eller?". Den setningen HATER jeg. Jeg fler meg s uvelkommen. Jeg hadde jo bare lyst til fortelle om fuglen. Deretter tenkte jeg at jeg plagde han og at historien min var tpelig. Han hadde jo sikkert mye mer lyst til sykle enn snakke med meg. S jeg sa hadet og la p.
Blir s lei meg etterp, vet ikke helt hvorfor. Jeg bare fler at han aldri har tid til meg. P lrdag reiser han, og da fr jeg nesten ikke snakka med han. Tiden fr han reiser bruker han jo selvflgelig p sykle, istedet for si hadet til meg. Det virker ikke som om han har lyst til snakke med meg i det hele tatt. Tror at jeg bare skal finne noen skikkelig gode venner eller en fin hobby. Slik at jeg slipper kaste bort tiden min med vente p han til kl. 22 om kvelden.

Vi hadde nest siste skoledag da, det var deilig. Jeg vet ikke helt, men jeg tror ikke at jeg har noen gode venner i klassen. Mine to bestevenner er litt.. Ikke helt bestevenner for si det slik. Hu ene var borte i dag, siden hu er syk, det er greit nok. Men hu spr aldri om vi skal finne p noe. Hva slags bestevenninne er det? Men jeg liker henne veldig godt fordet om, siden vi har god kjemi, og snakker veldig godt sammen. Den andre venninna mi har en annen bestevenninne, som er liksom skikkelig bffe. De henger bare sammen hele tiden, og bestevenninna hennes liker meg absolutt ikke. Jeg vet ikke hvorfor, jeg har ALDRI gjort henne noe.Men det er vel snn noen ganger, at folk bare ikke liker deg. Men det at de henger sammen gjr at jeg blir 5 hjul p vogna, spessielt nr bestevenninna mi er borte fra skolen.
Jeg trives absoulutt ikke der.
En i den andre klassen har jeg ftt litt bedre kontakt med i dag da. Jeg satt meg vedsiden av henne p bussen, s vi bare begynte snakke sammen. Jeg missunner henne at hun klarer bare snakke ut i fra det bl. Jeg syntes det er veldig vansklig snakke med folk jeg ikke er s veldig godt kjent med. Hva skal jeg snakke om liksom? Derfor syntes folk veldig ofte at jeg er kjedelig i starten ( eller kanskje hele tiden) siden jeg er s stille. Men jeg mykner alltid opp etter noen timer. Nr jeg er sikker p hva personen reagerer p og ikke reagerer p.
Vi kom frem til en konklusjon ihvertfall da, siden hun ikke skal noe, og hennes bestevenner skal reise bort, og jeg ikke skal noe. I sommerferien alts. S hvorfor kan vi ikke henge sammen. Da slipper vi kjede oss hver for oss. Jeg syntes det var genialt.

S i sommerferien tror jeg det blir digg. Vet at jeg kommer til henge med mine to aller bestevenninner og en annen bestevenninne hper jeg p f sett noen ganger og. Det blir kjempegy.

En bestevenninne av meg som bor kun 2 minutter unna huset til faren min har bestemt at vi skal nattbade i morgen. Jeg gleder meg forferdelig mye. Hu er kjempekul vre med. Vi finner p s mye kdd.
Hu har invitert en kompis av oss til vre med, men jeg vet ikke helt om jeg har s lyst at han skal vre med oss. Tror det blir veldig kleint. Siden han er gutt. Eller kanskje det hadde blitt fett om han ble med. IDK.

Gleder meg uansett veldig til i morgen.

-.-

Jeg er skikkelig deprimert n. Jeg tror det er p grunn av kjresten min. Det er kanskje veldig rart, siden han er kjresten min da..
Han er nesten aldri plogget mer, og bor ett stykke unna meg. Vi sees ca 2 ganger i mnden.
Han er jo veldig glad i meg, og vil gjerne snakke med meg, men s fort sola skinner, er han ute hele dagen. Mens jeg sitter venter p at han skal logge p, hele dagen. Nr jeg bor hos moren min, er jeg bare inne og sitter p dataen. Siden jeg ikke har noen skikkelig gode venner her. Ihvertfall ingen som bryr seg noe spess om meg. Eller jeg vil kanskje kalle dem mer, bekjente som treffes en gang i blandt. Fuck dem.
Uansett og da bare venter jeg p han hele dagen. Og jeg trr ikke ringe heller, siden jeg er redd han skal syntes jeg er gledesdreper og plager han osv..
Skulle bare nske at han bodde nrmere.. Slik at jeg kunne sett ham hver eneste dag. Slik som de fleste andrekjrestepar.
Ogs vil han nesten aldri finne p noe med meg, av og til s fler jeg bare at han.. ikke vil ha meg.
Itillegg s fr jeg nesten ikke sett han i hele sommerferien, han kommer til dra til USA. kommer til se han en eller to jvla ganger fr sommeren er slutt.
Ogs blir han skikkelig opptatt igjen -.-

Skulle nske jeg hadde flere gode venner. EKTE venner, som trenger deg hele tiden, ikke bare nr det er for deres egen fordel. Jvla tapere.

Foreldre som er stygge i hodet(missekonkuranser for barn)

Hadde ekstremt kort dag i dag p skolen. Heldigvis. I natt sov jeg 4 timer, og var helt utslitt da jeg vknet, men klarte krype ut av senga og g likevel. Det som er bra n er at jeg kommer til f sove i kveld! Uheldigvis har vi fri i morgen. GODEGUD!!

Jeg satt nettopp s p ett program p TLC Norge, og for si det rett ut s var det helt fucket.Det handlet om snne sm jenter p 5-10 r som deltar p snn missekonkuranse. Jeg blir nesten litt kvalm nr jeg ser p det, men man klarer nesten ikke la vre se p heller. Foreldrene er jo helt syke i hodet. Jeg syntes forferdelig synd p bde barna og foreldrene dems.
Jeg ville aldri sendt barnet mitt p missekonkuranse, trent med henne i mange mnder, kledd henne i store tyllkjoler, sminket henne og lesset henne ned med lshr. Bare slik at jeg kunne oppfylt drmmen min om vre pen? Disse foreldrene burde gi fra seg drmmen sin og tenke seg litt om. De former jo barna sine om til selvgode sm drittunger. Snne som ingen liker.
Igjen, STAKKARS, STAKKARS,STAKKARS barn!


(Google)
Se p henne da, hva er det foreldrene tenker p?




Jeg tror jeg skal holde meg til The Simpsons.

Da dro jeg til bestevenn da

N venter jeg p bussen til bestevenninna mi. Det er forferdelig kjedelig vente p bussen. Eller vente i det hele tatt. Snn egentlig.
I det siste har jeg flt meg utrolig stygg i trynet men samtidig s fler jeg at jeg har mer energi, og har lyst til henge med venner. Ha ett liv.

P skolen var det dritkjedelig. Jeg tegnet da, en mann. Eller en gutt da. Alle som s tegningen bare " hrregud hvordan klarer du det?", rlig s blir jeg litt irritert av det. Det er ikke S vansklig tegne. Men jeg nyter det fordet om, siden tegne er det eneste jeg er ordentlig flink til. Ingen andre i hele verden har akkurat min tegnestil. Det er ingenting annet jeg er mer stolt av enn det.

Det er deilig tenke p at det snart er skoleslutt og sommerferie. Ingen lekser, ingen tffe morgninger. Bare sommerferie. Is. Bading. Venner.
Jeg har bare lyst til slappe av og vre med alle vennene mine. Kanskje mte familie som jeg ikke ser s ofte og. Vi kan finne p masse kdd og ha det gy. Uten tenke p tentamner, lekser eller mtte komme hjem tidlig siden det var skole dagen etter. s deilig.. Jeg gleder meg kjempemye!

07.06.2012

Jeg mtte en venn i dag. Det er ikke helt meg og gjre.
Det var en kompis av meg som jeg ikke har sett p en liten stund. Vi var litt rundt i oslo, fr vi dro hjem til han. Og det var jvlig kjedelig. Han bare elsker spille gitar, og for vre rlig s er jeg s lei disse gitarene hans. S jeg bare satt der, han spilte, snakket kun om de forkjellige grepene i sangen. Er det rart jeg ikke er forelska i han eller?
Jeg mtte bare irritere meg over det, det er s typisk han. Og etterp mtte vi selvflgelig ha denne samtalen om at han likte meg s godt, og om jeg noen gang hadde tenkt at vi skulle vre sammen osv. Uff, jeg hater den samtalen. Han blir bare lei seg... Jeg liker virkelig ikke sre folk, men hva skal jeg gjre nr han sprr om snne ting. Jeg vil jo heller ikke at han skal innbille seg noe.

Jeg har vrt flink i dag da. Ikke akkurat sunn, men ikke spist mer enn jeg burde ihvertfall. Burde kanskje ha spist litte grann mer, men det fr g fori dag. Ville trene og, men kom s sent hjem.
Det kommer jo en dag i morgen.

Jaja..

En rar drm

I natt hadde jeg den rareste drmmen p lenge.
S vidt jeg husker, s var det krig i Norge, og jeg var i ett kjpesenter. Gudene vet hvorfor...
Faren min var sammen med meg, og vi mtte gjemme oss, fordi det kom noen som ville skyte alle i butikken. Derfor tok vi inn p ett hotell som var inne i ett kott, p ett eller annet merkeligvis. Inne i det lille kottet, var det to senger, bad og en ekstra dr. Mer husker jeg ikke av drmmen, fr jeg plutselig er hos en veldig god venninne av meg (la oss kalle henne Kamilla), og vi skulle f lov til sovei to av skuffene dem hadde hos seg. Plutselig hrte vi skudd, og jeg lp alt jeg kunne ut p gaten. Deretter lp jeg opp en vei som er ekstremt nrme en skog vi har i nrheten der jeg bor.
Da jeg snudde meg og s meg tilbake, s jeg en gutt fra klassen min komme lpende. Jeg visste ikke hva han gjorde der, fordi han bor egentlig ganske langt unna meg i virkeligheten. Han sa han ville gjemme meg, s vi la oss sammen i en veigrft og han hadde tatt med seg en diger sovepose, som vi la oss sammen oppi. Det var s rart, vi bare l der, redde, og holdt hender. I virkeligheten ville jeg aldri ha gjort det med han, fordi jeg liker han egentlig ikke s veldig godt. Selvom s fltes det veldig trygt og godt, i drmmen.
Nr vi hadde ligget der en stund, kom det kjrende en bil, som stoppet rett vedsiden av oss. Vi lp alt vi kunne inn i en hage som var i nrheten og gjemte oss bak en gammel barnevogn. Personene som var i bilen ropte navnet mitt, helt til de antageligvis ga opp og kjrte videre ned veien.
Jeg husker ikke mer fra vi var der i hagen. Jeg vet det var mer som skjedde der, men uansett s lp jeg uten den gutten i klassen min, tilbake til Kamilla sin blokk.
Jeg lp rett inni kjelleren der. Det var flere som satt der, kanskje 20 stykker. Vi hrte noen som kom nrmere kjelleren med en pose som knitret veldig. Dren smalt opp, og det kom inn en gutt. Eller en ungdom da. Han var ekstremt pen, det var det frste jeg tenkte. Han hadde gyldenbrun hud og store mrke yne. Han s rett og slett veldig lite norsk ut. Da jeg hadde tenkt det, merket jeg at han hadde noe i hendene. Hrspray og en eske med fyrstikker. Han begynte praye(?) hrsprayen p oss. S skrek han til oss " Hvis noen prver stikke av, tenner jeg p. forsttt?"
Alle s plutselig livredde ut, men brt ut i pannikk. Det var noen damer som begynte lpe til en dr som var lengre bak i kjelleren. Ungdommen slo en fyrstikk og kastet den mot dem. "Jeg advarte der,"sa han, han s ond ut.
Jeg klarte lpe forbi han, men han prvde kaste en brennende fyrstikk p meg, jeg unnvek.
Jeg var livredd. Det eneste jeg tenkte i drmmen, var komme meg langt vekk fra han. Jeg lp forbi huset mitt (der kunne han finne meg), forbi den lille skogen nedenfor, opp en bratt bakke i skogen og enda litt lengre. Jeg sto p toppen av bakken. Der flte jeg meg trygg.
I drmmen var det en uhyggelig stemning, som om jeg visste at jeg skulle d.
Jeg lp videre, forbi en stor bru, ogs la jeg meg til sove en ved en skolebygning.
Da jeg vknet, var det lyst, og jeg gikk inn p skolen. Lreren hrte p hva jeg fortalte om alt som hadde hent fr jeg kom, og hun sa at jeg kunne f vr der. Jeg gikk inn i klasserommet, jeg fikk snille blikk. Alle bortsett fra en s opp p meg, han s uhyggelig ut. Det var han, ungdommen fra kjelleren. Jeg begynte lpe vekk fra skolen igjen. Jeg snudde meg ett sekund, og s han komme etter meg.
Vi lp inn p ett kjpesenter. Alle s forbauset p oss.
Jeg lp alt jeg hadde, men beina fltes svake bak meg. Jeg husker ikke helt hva som skjedde s, men jeg hadde funnet en nl, som var like lang som ett sverd. Jeg skulle drepe han som prvde drepe meg.
Jeg hadde funnet han, og snart sto han med nlen borret igjennom magen. Han snudde seg og s p meg. S hvisket han " hvis jeg ikke kan ha deg, s skal ingen kunne det," han smilte. Han nektet d, jeg stakk han minst 50 ganger, han ville bare ikke d. Frykten i kroppen ble strre, jeg ville bare lpe n. S tok han tak i armen min. S husker jeg ikke mer.

Jeg pleier ikke drmme slik at jeg husker hele drmmen. I natt s husket jeg ganske mye. Jeg syntes det er s spennende fortelle det videre, da fr p en mte kroppen fred for hva den opplevde om natta. Jeg p en mte kaster drmmen i spla.

Jeg forstr ikke hvorfor han gutten i klassen min var der. Snn i det hele tatt. Jeg vet heller ikke hvem den gutten som prvde drepe meg er. Jeg pleier aldri drmme om mennesker jeg ikke har mtt fr. S det er veldig merkelig. Kanskje han er noen jeg kommer til skjenne.. Jeg har jo hatt noen sanne drmmer, men det er lenge siden. Denne drmmer er ihvertfall ikke sann. Det gr bare ikke.

En kjedelig dag.

I dag gadd jeg ikke skolen, jeg bare orket ikke g. S jeg ble hjemme. Spiste is, kjedet meg, chattet p chatroulette.
Jeg fler meg virkelig ikke bra i dag.. snn psykisk. Det er altfor mange tanker i hodet mitt, og jeg fler meg rett og slett stygg. Jeg tror det er mye pga eksemen, men ogs fordi at alle andre ser mye bedre ut enn meg til vanlig. De kan ha sminke p hver dag, den ligger perfekt. Hret ser bra ut, de er tynne. Det irriterer meg, hvorfor kunne ikke jeg ftt vre snn jeg og..Jeg
Jeg har spist 100 is i dag.. minst.. Jeg prver egentlig slanke meg, bli tynn; perfekt. Men det gikk bare ikkei dag. Prvde trene etterp, men hadde bare ikke styrke i kroppen til det, s jeg tyde bare ut. Flte meg jo litt bedre etter det, men uansett har jeg det ikke bra i huden min.

En av bestevenninnene mine mener tydeligvis ikke at vi er bestevenninner. Jeg ble faktisk litt sret. Det fr g greit. Begynte tenke p det, ogs fant jeg ut at jeg egentlig ikke har noen ekte venner lengre. De bare kommer til meg hvis de trenger noe, en venn nr ingen andre har tid, en snakke med nr ingen andre gidder hre p en. Jeg fler meg som ett kjleskap, folk kommer aldri for bare hilse p, bare nr de virkelig trenger noe. Det er kanskje min egen feil og. Jeg har ikke akkurat vrt sosial i det siste, og siden jeg begynte p skolen igjen, s er jeg bare.. den jenta som bare er der. Du kan sprre henne nr du virkelig trenger noen snakke med.
Uansett, snakket jeg med en annen venninne, og spurte om hu ville finne p noe en gang, s ble det litt snn "men, jeg kan ikke da og da og da" s jeg sa at hu fikk bare se nr hun hadde tid og si ifra. Hun kommer aldri til ha tid. Spessielt ikke til meg.
Jeg fler meg s ensom n.

Det er s rart, jeg vil bare vre en som alle syntes er morsom vre med. Mte nye venner. Ha et nogenlunde perfekt liv. Perfekt hud.
Jeg er bare ikke skapt for det. Jeg er skapt for vre den vennen som alle kommer til hvis ingen av de 200 andre har tid.

Thats life.

Les mer i arkivet April 2014 August 2013 November 2012
hmjo

hmjo

17, Oslo

En nettdagbok. Jeg skriver om det som plager meg, og om det som gjr meg lykkelig. Mye om venner, kjrlighet og andre ting som hender i min hverdag. Jeg vil helst vre anonym :)


Shoutbox

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits